For de som har vært innom denne bloggen før, er det kjent at jeg slitt med både motivasjon og inspirasjon en tid, uten at jeg skal gå inn nærmere på det. Men akkurat denne uken så jeg en liten lysning i det hele, og det gjennom et par forskjellige ting. For det første har jeg omsider bestemt meg for å trekke meg ut av gruppen og jobbe med et eget prosjekt. De siste ukene har jeg ikke gjort stort mer enn å "leke" med PhotoShop, altså ikke det jeg helst burde gjort. Men nå har jeg ganske stor tro på at det er bedre å gjøre noe som er kjekt enn å gjøre ingenting, og at det som kan virke meningsløst kan vise seg å føre frem til noe som gir litt mening. Kort sagt, tre ukers bildeeksprimentering fikk meg litt igang igjen, og en idè dukket opp i mitt hode. Jeg konfererte med den tiltenkte "kunden" av websiden og fikk etterpå klarsignal av Jill. Dette arbeidet kommer jeg tilbake til, for nå ville jeg gjerne si et par ord om den andre tingen som bidro til ukens økte aktivitetslyst, nemlig det glimrende seminaret som var på tirsdag.
Allerede info-siden ga en pekepinn om hvordan dette samarbeidsprosjektet mellom universitetet og Kunsthøgskolen i Bergen ville bli, og jeg ble ikke skuffet. For meg er det utenkelig å se på Weben som en organisert markedsplass, den er så utrolig mye mer. For all del, hvis jeg skal kjøpe noe i en nettbutikk eller søke etter "livsviktig" informasjon er jeg enig i mye med Jakob Nielsen. Men hjelpe meg hvor kjedelig! Med dagens krefter i PCer og Macer rundt om og tilhørende høyoppløste skjermer kan Weben tilby mer enn bare tørr info, som de fire foreleserene på tirsdag fikk formidlet. Først ut var Simon Clatworthy fra Arkitektur og -designhøgskolen i Oslo, og her vil jeg bare nevne et par ting som han snakket om. Det ene er et reklameprosjekt, Subservient Chicken, som aldri ble distribuert på noen annen måte enn at 20 ansatte på reklamebyrået fikk adressen, og så spredde den seg som som ild i tørt gress. Siden jeg ikke er så flittig med pennen på forelesninger har jeg ikke eksakt antall, men etter veldig kort tid var det MAAANGE som hadde vært inne på siden og lekt med kyllingen i stuen. Men som Jill påpekte kan man jo diskutere om kampanjen var vellykket hvis man ikke er klar over hvem avsenderen er. Kul fugl uansett, og jeg tror at noen av de beste reklamene er akkurat de som ikke er så direkte, men skaper et "tillitsforhold". Så var det Ben Fry fra MIT da. Denne siden har jeg ikke hatt så mye tid til å utforske enda, men der ser ut til å være mye spennende. En estetisk oppevelse kan dukke opp der du minst aner det.
Neste foreleser fikk jeg utrolig sans for. Priya Prakash har en filosofi som jeg deler fullt ut - å se de små tingene. Jeg, og sikkert mange andre i salen, smilte igjenkjennende da hun fortalte hvor glad hun kunne bli av å bare holde i det rette kaffekruset. Jeg skal ikke late som om jeg kan måle meg med henne for øvrig, men det å få frem den der lille forskjellen, er noe jeg også ønsker. Igjen en veldig inspirerende foreleser.
Tredje foreleser var dagens eneste nordmann, Anders Fagerjord, men han passet godt i gjengen for humoren var det ingenting å si på. Ikke noe annet heller for den saks skyld. At jeg satt og tenkte på mitt eget prosjekt mens han snakket tolker jeg som god kritikk av hans forelesning, for mye av det han sa dro jeg direkte inn i tankeprosessen rundt den siden jeg selv skal lage.
Crispin Jones avsluttet det hele, og for en avslutning! Han viste en fantastisk evne til å med humor problematisere de effektene moderne teknologi har på mennesker, og arbeidene var gjennomført på intelligent måte med en misunnelsesverdig presisjon.
Dette var et strålende seminar i tråd med Ole Brums filosofi:
Ja takk, begge deler!
