All done!

I dag har jeg skikkelig skallebank. Skikkelig altså. Men forklaringen er nokså enkel, trenger ingen medisinsk ekspertise for den diagnosen. Jeg satt oppe i natt til tre og skrev, og plutselig var jeg ferdig! I hvert fall ferdig nok for å printe ut tre eksemplarer og stifte dem sammen med forsiden og rapporten. Og i morgen før 12.00 skal hele mappen være innlevert. Så alt jeg sitter igjen med nå er en dundrende hodepine og en irriterende følelse av at det alltid kommer å være på den her måten. Jeg mener halvveis arbeid, manglende inspirasjon og et kaotisk indre og ytre liv som forstyrrer studiene. For når jeg ser tilbake på de siste tre årene har jeg alltid hatt en eller annen forklaring på hvorfor jeg ikke får det til som jeg vil, men er det ikke bare sånn livet er? Tror heller jeg skal lære meg å se hva jeg faktisk får til. Så hva skal jeg gjøre nå, da? Vet fremdeles ikke hva jeg skal bli når jeg blir stor. Heldigvis har jeg to år til å tenke på den saken mens jeg roter rundt på Høyden, vilt famlende etter noe som endelig skyver meg i riktig retning. (Og skal jeg bry meg om noe av dagens artikkel i BT, bør jeg skifte retning fortere en snøen smelter i Sahara...) Fare well, for now. Neste post blir en posthuin105post.