Magiske Magnet

"Jag är inte sjuk, jag är bara svensk" sjøng Trøste&Bære en gang for noen år siden. Gruppen Silverbullit er faktisk svensk OG syk. Og takk og lov for det. Nei, selvfølgelig ønsker jeg ikke noen sykdom, men akkurat i dette tilfellet kom det noe godt ut av det likevel. De skulle ha spilt på Teglverket, Kvarteret, igår men måtte avlyse. Og inn kommer istedet: Magnet! Sammen med 350 andre fikk jeg nyte av Even Johansens musikalske utfoldelser på scenen. (Det virket som lydteknikeren også var syk - det var til tider irriterende mye støy og during i høytalerene, selv om det, i følge venninnen jeg gikk sammen med, lett hadde kunnet ordnes med å justere noen knapper på venstre siden av kontrollbordet.) Dette skal overhodet ikke være noen anmeldelse av selve konserten, jeg vil bare få si at Magnet gjorde en inspirert oppvisning og min fredagskveld ble veldigt vellykket. Nå er det gjerne sånn at på en konsert er man ikke like "tilstede" hele tiden, og ofte venter man på DEN spesielle låten. Jeg hadde nesten gitt opp håpet da Magnet kunngjorde at han skulle spille kveldens siste nummer, og jeg fremdeles savnet TO stykker. Men han reddet meg og spilte "Overjoyed", for å så ta "Nothing hurts now" som siste ekstranummer etter at han var blitt klappet ut på scenen igjen. Glimrende!

Ved siden av HUIN105 "Webdesign og webestetikk" tar jeg også HUIN104 "Innføring i programmering". Et noe tørrere fag, kan man kanskje si. Det blir vel ikke så mange turer ut på byen for å fotografere der, tenker jeg... Pensumboken ble kjøpt igår, brukt heldigvis. Kostet likevel 300,-. Men det er MANGE ord for pengene: 1292 numrerte sider består boken av, og den veier 1946 gram. Omtrent like mye som fire marsvin. Denne "Python"boken skulle jeg nå egentlig ta fatt på, lese kapittel 2 og løse noen oppgaver, men det får vente til i morgen. Nå skal jeg og Shirazen min i bursdagsfeiring.