Mandag morgen

En noe mandagsmorgentrøtt mor fant ut at hun kunne vekke sønnen på en litt original (les lettvint) måte. Strengt tatt burde han kommet seg opp for egen maskin, men han var ekstra sliten akkurat denne morgenen etter å ha spilt basket hele helgen. Noe som for øvrig resulterte i at de gikk videre til JuniorNM. Vel, denne moren tar mobilen sin og RINGER til sekstenåringen som ligger og sover i etasjen under. Ordvekslingen gikk noe slik som dette:
"Go'morgen! Nå må du våkne."
"Kem è dè?" spør en grøtete stemme.
"Det er din mor. Go'mooorgen."
"De è dè ikkje." svarte han.
Vadå ikke en god morgen? tenkte moren. Solen skinner jo for første gang siden lenge før jul, og guttungens lag var kvalifisert for JNM i Oslo.
"Jo da, nå må du stå opp!" fortsatte moren anstrengt morgenfriskt, hun var som sagt egentlig ganske søvnig.
"Nei, men kem è dè?" gjentok han. Litt mer gretten nå.
Brått våknet moren da hun skjønte at hun hadde bladd i telefonlisten BAKFRA og at der fantes en til med samme navn som sønnen. Denne personen hadde havnet i telefonlisten sist vår, da klassen fra voksengymnaset hadde avslutningsfest på "Barcelona", og alle hadde byttet nummer med alle og ønsket hverandre god sommer. Nummeret var aldri blitt brukt siden dess, bare ligget der og brukt minne på SIM-kortet. (Til saken hør også at denne navnebroren har et nokså anstrengt forhold til sin mor. Dobbelt pinlig.)
Så til advarsel: Rydd i telefonboken, og vær våken ved bruk av mobil!