Sunday, February 13, 2005

Lenge siden sist...

Jeg ser at jeg ikke har lagt inn noen nye poster på nesten en uke. Forklaringen ligger i at jeg har jobbet iherdig med å få den andre delen av klasseprosjektet ferdig. Det ble jeg idag, og for de spesielt interesserte kan resultatet sees her. Ja, ja, siden ligger nå der uansett. Vet ikke om jeg kan si jeg er helt fornøyd, men det blir jeg sjelden. Problemet er at jeg vet hvordan jeg vil ha det, men kan simpelthen ikke nok, enda. Men det er vel i grunn derfor jeg tar dette kurset, for å lære mener jeg. Rom ble ikke bygget på en dag...

Ellers var jeg på konsert på fredag; Nils Petter Molvær spilte solo på Verftet. Han prøver ut litt nye måter å formidle musikk, der lys og datorstyrte videoprojeksjoner er en integrert del av forestillingen. Jeg synes kanskje det ble litt vel urolig, for selv om jeg er veldig fascinert av de mulighetene datateknologien gir, så blir det for meg alltid viktig med en viss form for balanse. Den ene effekten var mer påfallende enn den andre, og det var litt liten tid til å fordøye inntrykkene. Jo mer søkende uttrykk og oppbrudd med normer, jo viktigere er det med kontraster. Jeg savnet rett og slett litt pusterom, og de mer melodiøse partiene som motvikt og støtte til det eksprimentelle. Men dyktig? Ja, så absolutt. Det var flere ganger hans toner førte meg langt vekk i tankene.

Det var det, for denne gang. Nå skal jeg avgårde for å se min sønn spille basketkamp. Heia YBBK!

1 comment:

Anonymous said...

Hei Karin! Visste ikke at du likte sånn derre Nils Petter musikk, too heavy for me!! Han vokste opp i Langevågen sammen med 'oss', og var en helt vanlig gutt (trodde jeg). Søsteren gikk i klassen min, og er en god venninne av meg. Det er så rart hvordan vi utvikler oss forskjellig, noen blir berømte, og andre blir bare sånn nesten helt vanlig sånn som meg (og deg?). Ja, ja, tror nok det er best å ikke være så berømt! Har du det bra forresten? Har truffet Linn ett par ganger siden vi møttes, hun er alltid så blid og imøtekommende. Hun sier at du har mye å gjøre, og er sliten. Ikke lett å oppdra en familie alene, det er sikkert! Si fra når du vil treffes til en kopp kaffi... Toril